Autentisk læring

Et tema som har gått igjen denne vinteren er autentisk læring og hvor viktig det er for elevenes interesse og engasjement. Etter å ha lest PCH sin artikkel om tema, ser jeg enda mer tydelig hvor nødvendig det er å skape autentiske arenaer for autentiske tekster. Samtidig stiller han spørsmålstegn med hvordan elevtekster skal vurderes, noe vi også har diskutert tidligere. Jeg har stor tro på å jobbe med tekstene ut fra et tekstlingvistisk perspektiv. De siste ukene har undervist en ungdomsskoleklasse i norsk, og har vært mer bevisst på å gi respons i forhold til sjangerkrav og til sammenhenger på setningsnivå og ordnivå. Dette har vært en givende måte å jobbe på, og elevene har også følt at veiledningen har vært mer meningsfull en vanlig "retting". De samme elevene har også fått autentiske oppgaver, der de skal skrive sin egen konformasjonstale. Endelig har de reelle mottakere der ute som skal få høre den muntlige teksten. De har jobbet iherdig med oppgaven, og jeg har merket en klar forbedring blant elever som vanligvis ikke bryr seg så mye om skriving. La det oppstå rom for ekte kommunikasjon i klasserommet!

Muntlige tekster

Hvordan skal elevene bli gode til å produsere muntlige tekster? Muntlige tekster er vel det vi holder på med mest av alt, uten at vi bruker så mye tid på det i opplæringa. Når jeg tenker tilbake på min egen tid som elev, har jeg til gode å få undervisning i muntlige tekster. Hvordan kan man egentlig arbeide med å forbedre den muntlige kompetansen hos elevene? Muntlig kompetanse innebærer på den ene siden teori om muntlig og selve den praktiske utøvingen på den anre siden. For å ta det første først. Elevene må få kunnskap om hva som kjennetegner de ulike muntlige sjangrene og hva som er så spesielt med en muntlig uttrykksmåte kontra skriftlig. I tillegg må de selvsagt øve seg på de ulike sjangrene selv. De må trenes i å fortelle fortellinger, i å holde foredrag, til å gi forklaringer, til å lese høyt, til å holde tale osv. I timen til Hildegunn, som jeg forøvrig synes var meget givende, fikk vi nyttige tips om hvordan man kan bidra til en økt bevissthet omkring de muntlige sjangrene og hvordan man kan lage gode opplegg som fremmer en progresjon hos eleven.

Nå er praksis over...

Denne uka settes punktum for praksisperioden. Det har utvilsomt vært en lærerik tid, og jeg har fått prøvd ut nye undervisnigopplegg i begge fagene mine. Særlig i tysk fikk jeg utfoldet meg, og har nå satt punktum for prosjektet om Berlin som du kan lese mer om under forrige post. Jeg ønsker bare å fortelle om hvordan jeg evaluerte prosjektet. Elvene måtte underveis gi muntlige presentasjoner for klassen. I tillegg måtte hver enkelt presentere noe for meg muntlig, slik at jeg til sammen fikk to muntlige runder med hver elev. Dette ble utgangspunktet for karakter. Det skriftlige sluttdokumentet, som var et gruppearbeid, ble det gitt en helhetsvurdering uten karakter. I tillegg vil det bli foretatt en summativ vurdering i form av en skriftlig prøve. En gruppe valgte å levere det skriftlige dokumentet som en blogg. Tøft!